Jøde- og Kommunisthatet:

Jødehat
En av årsakene til krigen var at Adolf Hitler som da var partileder av det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet- nazistene hatet jødene fra sin ungdomstid. Partiet var aktiv innenfor antijødisk politikk. Hitler beskyldte jødene for å stå bak en sammensvergelse som skulle overta verden. Han sa også at de var skyld i både kommunismen, kapitalismen og at Tyskland tapte først verdenskrig. Jødene ble sett på som dårlige mennesker som ikke fortjente livets rett. De tilhørte en laverestående rase som burde utryddes sammen med andre mindreverdige som homofile, sigøynere, funksjonshemmede, kommunister og kapitalister. I Hitlers øyner var det bare den ariske rase som kunne styre verden.
Det moderne jødehatet startet allerede i 20-årene av reaksjonære organisasjoner. Da ble utenriksministeren myrdet fra tyskland. Fra 1. April 1933 ble jødiske bedrifter merket, og jødiske bøker ble brent. Etter hvert ble paragrafen om den ariske rasen innført. Legene ble tatt ifra sin lege lisens, avsettelse av embetsmenn og de ble nektet pensjon. Det ble innført kvoter innenfor skole universitet fordi jøden ikke skulle ha inngang til dette. Pressen og forlagene ble ”renset” og kunstnerne ble nektet å opptre.
I 1935 kom Nürnberglovene. Den ble vedtatt for at nasjonalsosialistene kunne få nedfelt antisemittismen i lovverket på en helhetlig måte. Den består av følgende tre underlover: Blodvernloven, Riksborgenloven og Riksflaggloven.
Blodvernsloven la den juridiske grunnlage for den systematiske forfølgelsen og utslettelsen av seks millioner jøder under holocaust.
Loven sier at for at det tyske folk skal leve videre er det tyske blods renhet den viktigste forutsetningen. Det er forbudt med ekteskap mellom jøder og tyskere eller arts beslektet blod. Det samme gjelder kjønnslig omgang mellom disse. Jøden fikk ikke ansette tyske kvinner som var under 45 år i sin husholdning. De fikk heller ikke heise opp riks/nasjonalflagget, eller bære landets farger. De som eventuelt brøt disse forbudene ble straffet med fengsel, straffearbeid eller bøter.
Riksborgeloven vedtok hvem som ble regnet som borger av det tyske riket. Det ble etablert skille mellom ”innbyggere” og riksborgere. En tysk riksborger måtte være av tysk eller beslektet blod.
Så fulgte ”krystallnatten” den 9-10. November 1938. Da ble mange hundre synagoger brent eller sprengt, og 30 tusen jøder ble sendt til konsentrasjonsleirer og tvangsleir. De ble ilagt en milliardbot og bedriftene deres ble overtatt av den ariske rase. De fikk ikke lov til å vise seg på offentlige steder.
Omkring Warszawa ble 450 000 jøder samlet i en getto etter innmarsjen i Polen 1939. Jøden fikk skylden også for denne krigen av propagandaen. Forfølgelsene ble intensivert etter angrepet på sovjet og jødene ble likvidert systematisk av SS og Gestapo. Slik omkom hundretusener.
På Wannsee-konferansen i 1942 ble det vedtatt en ”endelig” løsning på jødeproblemet. Det var at jødene i tysk okkuperte land skulle sendes til tvangsarbeids – og tilintetgjørelses leirer i Polen. Disse var Majdanek, Birkenau, Auschwitz og Treblinka. Bergen-Belsen var den mest beryktede i Tyskland. Tilværelsen i disse leirene var nedbrytende på helsen, umennesklige arbeidsmengde og kosten var minimal. De fleste døde av utmattelse etter kort tid eller ble tatt av dage. Jødene ble henrettet på forskjellige måter: massehenrettelser med mitraljøser, kvelning med avfallsgasser fra motorer og gasskamre. Eldre barn og kvinner ble sendt direkte til gasskamrene.
Jøden ble fratatt alt de eide som ”betaling” for transporten til leirene. Gullplomber ble trukket ut av tennene og håret klipt før de ble kremert. På denne måten ble seks millioner jøder myrdet.
Gestapo forlangte medlemslister av de jødiske menighetene i Norge og deres radio apparater ble beslaglagt. Det ble arrestert flere jøder i Nord-Norge da tyskerne angrep sovjet. Vinteren 1941- 42 ble det arrestert i Trondheim og under unntakstilstanden i oktober 1942. I november fulgte den stor arrestasjon bølgen. I 1942 ble det stemplet et spesielt tegn i jødenes legitimasjon på ordre fra Quislings menn. Samme høst ble deres formuer beslaglagt og det ble innført meldeplikt. Mennene som ble arrestert i oktober ble sendt til bergleiren i Tønsberg. De fleste av disse ble transportert ut av Norge med skipet Donau. Helt frem til høsten 1944 ble det foretatt enkeltdeportasjoner.

Kommunisthat
Det ble skrevet under en ikkeangreps avtaler mellom Tyskland og Sovjet i 1939. Den skulle gi Tyskland olje og korn mens russerne skulle få tysk teknologi. De lovet hverandre å ikke gå til angrep. Avtalen ville fungert perfekt for russerne, men Hitler var ikke så glad i kommunistene. Hitler trengte mer plass for den tyske befolkningen og erobret derfor øst- Europa.
Tre millioner soldater gikk inn i Sovjet i juni 1941. Operasjonen ble kalt Barbarossa. Dette kom som en overraskelse på Stalin. Han hadde fått en advarsel om et mulig angrep av en russisk spion. Sovjet ble angrepet ved en 160 mil bred front. Her ble største delen av flyvåpnene slått ut den første dagen. I sinne og fortvilelse stengte Stalin seg inne på kontoret og kom ikke ut igjen før etter tolv dager. Han appellerte til russisk patriotisme i en tale i begynnelsen av juli.
Det hemmelige politiet NKVD drepte sine fanger i områdene tyskerne tok for de selv flyttet østover. Til å begynne med ble Sovjet erobret med en fart på 80 km per dag. Når tyskeren kom Ukraina ble de tatt imot som venner. Noen år før ble Ukraina utsatt for tvangskollektivisering og hungersnød. Ukrainere og slavere ble sett på som undermennesker av Hitler og planla at mange tyskere skulle bosette i Ukraina.
Einsatzgruppen ble sendt inn for å drepe jøder, kommunister og andre elementer. Mange ukrainere ble sendt på tvangsarbeid til Tyskland. Tyskerne fikk stor militær fremgang i starten. NKVD sine arkiv ble brent og Stalin gav ordre om å skyte mange offiserer i korpset som hadde overlevd utrenskningene på 30- tallet.
Så kom vinteren 1941-42 som satte tyskerne ut av spill. Den var den hardeste på mange år. Den var så kald at kjøretøyene ikke fungerte og soldatene frøs i hjel. De var lettere kledd og 750 00 soldater døde. I begynnelsen av desember gikk den røde hær til motangrep. Opplysningene om at japernerne ikke ville angripe gjorde at russerne overførte styrker fra Sibir til vestfronten. I 35 kuldegrader angrep de med stridsvogner og små steppehester.
Høsten 1941 ble Leningrad blokadert av Hitler. Etter opphevelsen av blokaden var over 800 000 innbyggere sultet i hjel eller drept av tyske bomber, og tre millioner innesperret i byen. Senere hadde de ikke strøm og størrelsen på matrasjonen falt under sultegrensen. Innbyggerne ble så sultne at de spiste tapeter, husdyr og mennesker. Det ble lagt en vei over Ladoga sjøen hvor lastebiler kom med forsyninger, men disse ble beskutt av tyske fly på veien. Den røde hær trakk seg tilbake østover samtidig som Leningrad sultet i hjel. På veien brente og ødela alt som tyskerne eventuelt kunne få nytte av.
Nå måtte Hitler ta Stalingrad, men noen av hans generaler sa at det var en dårlig ide. Offiserene fikk sparken. Det ble omdirigert veldige styrker til industribyen ved Volga. Etter hvert viste det seg at dette ble en av krigens største taktiske tabber.
Stalingrad ble angrepet av 400 000 soldater – en per innbygger. De tyske og russiske styrkene sloss om gate for gate og hus for hus. Geriljakrigføringen til den russiske generalen gikk tyskerne på nervene. Samtidig som soldatene kjempet for livet samlet en annen russisk general tolv armeer, og de startet å rulle stridsvogner mot Stalingrad. Den tyske generalens styrke ble omringet av en hel gjeng russiske soldater etter bare fire dager. Han måtte overgi seg etter bare ti ukers beleiring selv om Hitler hadde forbudt han å gi seg. Innen den tid var 200 000 soldater døde og 90 000 tatt til fange. Dette tilbakeslaget ble et av vendepunktene under krigen. Panserslaget ved Kursk var det avgjørende slaget. Tyskerne ble her slått av over 1 million soldater og 3500 stridsvogner.
Enkelte innbyggere fra Turkestan, Armenia, Nord-Kaukasus, Georgia, Azerbadsjan, Russland og Ukraina kjempet på tysk side. Waffen SS hadde en divisjon som ble kalt Galicia. Denne besto av 10 000 ukrainer som avga ed direkte til Hitler. En av de russiske generalene ble sommeren 42 tatt til fange, og med tysk ledelse satt til å lede en frigjøringsarme. Denne erklæringen skulle gå ut på å knuse kommunismen, inngå fred med Tyskland og skape et nytt Russland. Etter hvert likte ikke Hitler denne ideen, og generalen disponerte to mindre gode divisjoner. Amerikanerne tok generalen til fange når freden kom og gav han til russerne som skjøt han med det samme.
På Krimhalvøya ble innbyggerne halvert ved at de ble skutt eller tvangsflyttet av kommunistene i perioden 1917- 33. Under evakueringen ble alt jevnet med jorden av den røde hær. På grunn av dette fikk tyskerne rekruttert 20 000 tartarer som skulle jakte på kommunistiske partisanere i fjellene. Når halvøya ble gjenerobret i 1944 ble mange hengt i lysstolper og trær. Flere byer ble jevnet med jorda. Mange tartarer ble sendt til Sibir med tog, men flere tusen døde på veien. Mer enn en million fra andre små nasjoner kom til Sentral-Asia i stillhet på grunn av hvem de var.
Ti store offensiver i 1944 gjorde at Sovjet seiret. Desertører og unnalurere ble skutt med en gang. Russerne fikk se de omfattende ødeleggelsene tyskerne hadde påført landet når de rykket vestover. Hver fjerde innbygger i Hviterussland var drept, 250 landsbyer jevnet med jorda og 25 millioner hjemløse. Det russiske flagget ble heist på toppen av riksdagsbygningen i Berlin da seieren ble proklamert 9.mai 1945. Da hadde 20 millioner russere mistet livet.

Bilde:

hitlerstalin.gif

Tekst:
http://www.daria.no/skole/
http://www.snl.no/j%C3%B8deforf%C3%B8lgelser/f%C3%B8r_og_under_den_annen_verdenskrig
http://no.wikipedia.org/wiki/Blodsvernloven
http://www.pedagogtreff.no/

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License