Versailestraktaten Og Folgende Av Den

Versaillestraktaten var en av mange ting som startet andre verdenskrig. Versaillestraktaten ble undertegnet i 1919 og skulle være en fredsavtale, den var den offisielle slutten på første verdenskrig. Traktaten er oppkalt etter stedet den er undertegnet: I spisesalen i Versaillespalasset.
Traktatens innhold:

Tidligere tyske områder som endret sin tilhørlighet:
- Alsace-Lorraine (Elsass-Lothringen) tilbakeført til Frankrike.
- Nord-Slesvig omtrent fra Tønder tilbakeført til Danmark.
- Det meste av Poznan-provinsen og Vestpreussen, samt deler av Schlesien gikk til polen.
- Eupen-Malmedy til belgia.
- Byen Danzig (nå Gdansk) med elvedeltaet til Weichsel-elven ved østersjøen ble erklært som freistaden Danzig, som stod under Folkeforbundet og Polen.

Begrensninger på den tyske hær:
- Hær – maksimalt 100 000 soldater hvorav kun 4 000 offiserer, vervede, ikke verneplikt.
- Flåte – 6 større krigsskip, ikke over 10 000 tonn. Ingen ubåter.
- Flyvåpen – Ingenting.
- Begrensninger på rustningsindustrien.
- Rhinland (området vest for Rhinen) skulle være demilitarisert og i 15 år holdes okkupert av de allierte.

Andre bestemmelser:
- Kullgruvene i Saar ble gitt til frankrike, og området stilt under folkeforbundets forvalting.
- Forbud mot at Østerriket ble tilsluttet Tyskland.
- Internasjonal kontroll over tyske sjøveier.
- Krigsforbrytere skulle dømmes og straffes.

Erstatnings betalinger:

Det ble også foreløping bestemt at Tyskland fram til mai 1921 skulle betale 1 milliard pund sterling (britiske pund i valuta). Betalingen skjedde delvis i form av vareleveranser, mest kull. Det viste seg at leveransene ikke var stor nokk, og at det ville bli umulig for Tyskland å oppfylle kravet. I 1921 okkuperte de allierte byene Düsseldorf, Duisburg og Ruhrort øst for Rhinen. Økonomen John Maynard Keynes, som hadde vert med i den britiske delegasjonen i Versailes, trakk seg i protest over de harde betingelsene.

Like etter ble erstatningene Tyskland skulle betale fastsatt til 6,6milliarder pund sterling. Av dette skulle 4milliarder betales en gang i fremtiden, mens resten skulle betales med 100millioner om året pluss 25 % av verdien av Tysklands eksport. Hvis de ikke betalte innen 12. mai 1921, ville de allierte tropper okkupere Ruhr, hvor mer enn 80 % av landets kull, jern og stål ble produsert. Etter en regjeringskrise aksepterte Tyskland.

Tidlig i 1920 årene ble Tyskland rammet av en sterk inflasjon (penge økning i forhold til varer og tjenester, som får penge verdien til

img650x367.jpg

å synke) som førte økonomien inn i en krise, og gjorde det umulig for Tyskerne å betale erstatningene. Britene foreslo betalingsutsettelse, mens Frankrike stod hardt på betingelsene fra 1921, og 11. januar 1923 marsjerte belgiske og franske tropper inn i Ruhr. Den tyske regjeringen proklamerte (Kunngjøre, erklære) passiv motstand, og franskmennene svarte med å isolere det okkuperte området fra resten av Tyskland, etter at de forgjeves hadde forsøkt å få britene til å møte tyskernes betalingsnekt med begrensede økonomiske sanksjoner. Franskmennene gjorde aldri noe forsøk på å stanse general streiken, no de lett kunne ha gjort ved å stanse tilførselen av matvarer.
I september måtte den tyske regjeringen gi opp den passive motstanden. Ruhr-okkupasjonen gav marken (tyske penger) dødsstøtet, etter som den tyske regjeringen hadde garantert for de streikendes lønninger og latt seddelpressen gå. I 1918 var kursen fire mark til en dollar, og i juli 1923 var den steget til 160 000 mark og i november var kursen 130 000 millioner. Pengeverdiens sammenbrudd fjernet arbeider- og middelklassens oppsparte middeler og underminerte troen på systemet. Adolf Hitler prøvde å utnytte situasjonen i det såkalte ølkjellerkuppet 8. november 1923. Senere i november ble marken erstattet med rentemarken, og sammen med innstramming i den økonomiske politikken fikk Tyskland inflasjonen under kontroll, og i 1924 etablerte de allierte Daweskomiten for å få økonomien på beina igjen.

Traktaten brytes:

Endringene i Tysklands grenser var det minst iøynefallende resultatet. Riktig nokk mistet Tyskland sine få kolonier, men de europeiske land - avståelsene omfattet 10 % av befolkningen, 13 % av landområdene og 15 % av produksjon. Det var ingen høy pris og betale for en tapt stor – krig for landet var fortsatt inntakt. Men Versaillestraktaten begrenset størrelsen på Tysklands militære styrke.

Etter Hitlers overtagelse startet han en massiv opprustning, og det var klart at han ikke respekterte Versaillestraktaten, men han ventet til Saar området hadde gjennomført en traktat bestemt folkeavstemning i januar 1935 som brakte området tilbake til Tyskland. I mars samme år kunngjorde Hitler at han ikke lenger anså seg bundet av traktatens militære bestemmelser. Frankrike reagerte sterkt på bruddet, mens britene tok det mer med ro. I juni samme år inngikk Storbritannia og Tyskland en flåteoverenkomst som tillot tyskerne å bygge opp en flåtestyrke som tilsvarte 35 % av britenes og 100 % når det gjaldt ubåter. I praksis aksepterte britene Tysklands opprustning.

Den 7. Mars 1936 marsjerte tyske tropper inn i Rhinland. Dette førte ikke mer med seg enn at folkeforbundet råd møttes og konstaterte at Tyskland hadde brutt traktaten. Hitler arrangerte folkeavstemning og fikk massiv støtte for sin politikk hos folket. Veien til en tysk maktekspansjon lå åpen.

Så det som skjedde var at etter første verdenskrig forlangte de allierte alt for mye av Tyskland og landet gikk inn i en økonomisk krise og klarte ikke å holde seg til betingelsen. Til slutt ble Tyskland lei og brøt traktaten og begynte med opprustning, britene ville ikke bry seg for de trodde at viss de lot dem drive på ville de tilslutt bli lei. Så tok folket Hitler til leder som så startet krigen i 1939 for å få bygd opp riket og så ville han ha mer og mer og ble skikkelig makt syk og angrep flere og flere land rundt seg.

Tekst:

http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License